Hei kjre leser

Hei flotte menneske :)

Inne og kikker, selv om jeg ikke har oppdatert bloggen p vinter og vr?

Hper du har det bra!

For jeg har det bra :D

Jeg spiser rett, prver f trent etter planen, nyter fritiden min med venner og familie og forsker ikke bli for stresset i en hektisk hverdag.

Men jeg innser at bloggen er og har blitt nedprioritert, og det gjr heller ikke noe.

Den rollen bloggen skulle ha, nemlig holde meg p den smale sti, har utspunnet sin nytte.

De to rene jeg har hatt gleden av bruke bloggen til g i meg selv, ske inspirasjon og bli kjent med andre flotte mennesker er uvurderlig.

Men jeg trenger den ikke lenger p samme mte; jeg kommer til fortsette med de rutinene og gode vanene jeg har innarbeidet meg p denne tiden uansett om jeg blogger eller ei.

Takk for all kunnskap, sttte og innblikk jeg har ftt fra dere! Bloggen har vrt en god plass dele opplevelser, f ut eder og galle samt hemningslst skryte over nye, oppndde ml.

Jeg hper den har hatt en positiv pvirkning p deg og!

Jeg vet ikke om dette er takk for meg for godt, men dette er i allefall takk for meg forelpig :)

-Anna-

Bakkeintervaller - Fra et hundeperspektiv

Hei!

Mitt navn er Una, jeg er en tispe p 7 r og er 14-barnsmor.

Jeg trodde jeg hadde opplevd bde litt av hvert, men i kveld tror jeg det har rablet fullstendig for matmor..

Det hele startet da jeg hadde spist middag i dag. Jeg hadde gtt og lagt meg igjen p min faste plass, nr jeg oppdager at mor tar p seg joggesko. Tur! Jeg springer min vante runde opp og rundt stolpen i stua, fr jeg rusher tilbake til plassen min og legger meg, klar til at mennesket kan si "fri" slik at jeg kan lpe i mot henne og inn i selen min. Jeg hrer mor sukker og mumler noe, men det handler ikke om godbiter, s det tenker jeg ikke mer over. Matfatet kler p seg resten av klrne sine, tar p rare reklokker som brker og finner frem selen min. Juhuuu, vi skal uuuuuut!

Mor starter i godt tempo, noe jeg aldri har noe i mot, mest fordi jeg alltid forter meg nr jeg m p do. Etter bittelitt snusing og tissing, og et noe utlmodig menneske, har vi funnet rytmen. Jeg vet hvor vi skal, fordi denne lypen flger vi minst en gang hver uke. Ikke verdens lengste tur, men jeg liker den godt fordi jeg vanligvis fr lpe ls. Men nr vi kommer ut av tunnelen, hvorp den tobeinte alltid kobler meg fra og vi lper til venstre, kobler hun ikke av allikevel og vi lper mot hyre!

Jeg lar ikke dette vippe meg av pinnen og vi fortsetter jogge. Etter ekstra ti minutt har vi tatt en runde p Forus og begynner p det som jeg kjenner som hjemveien vr. Med bilsalget borte ved Montr skjer dette rare som jeg mener tyder p sinnsykdom og tidlig aldring hos mennesket mitt. Mor setter plutselig opp farten noe s enormt, noe jeg selvsagt setter supermye pris p og jeg hopper og danser ved siden av mor opp bakken. Mor virker andpusten og litt sur?

Vel oppe p toppen, snur matfatet og jogger tilbake igjen. Javel, vi skal den veien igjen tenker jeg og flger med. Og vi lunter ned bakken i ett mer en bedalig tempo. Idt vi nr bunnen, lager mor plutselig ut av det bl "ny-rettning" lyden vr, snur p hlen og spurter opp igjen! N er jeg fortumlet, tenker at noe skummelt har skjedd og jeg lper det jeg er god for opp bakken jeg og!

Vel oppe igjen speider jeg etter det skumle, men ser ingenting. Mor stopper, lener seg fremover og tar seg til knrne, fr hun begynner jogge ned igjen! Har mennesket glemt noe der nede? M jeg evt finne det? Jeg rusler n p siden av mor og kikker opp. Alt ok? Mor smiler til meg og jeg er betrygget.

Nede igjen skjer akkurat det samme som sist; mor lager lyden, snur og lper! Jeg fatter null, men jeg lper lell. Oppe p toppen hveser mor og hoster litt, og jeg tenker med meg selv hva pokker forventer du av all denne lpingen?.. Matmor snur og vi tusler ned igjen, jeg er n forberedt p hva kommer til skje. Men hei! Der gr det et menneske i mot oss! Endelig forstr jeg; dette er noen jeg kjenner og ham skal vi jammen f mte n! Jeg logrer, smiler og jogger superglad i mot min venn :) Men mor holder meg igjen?! Hva skjer? Vi lper forbi mennesket, som viser seg at jeg ikke kjenner lukten igjen av engang.

Mennesket mitt snur og, ja du gjettet rett, spurter opp igjen. Jeg er enn forbauset, men ikke forblffet. Kanskje vi kjenner mannen allikevel? Jeg begynner glede meg igjen for treffe mannen og f kooos! Men vi lper bare rett forbi ham, og han virker bittelitt usikker p hva vi holder p med ogs. Clue 345 mot at mor har mistet forstanden, nr til og med et annet menneske syns dette er noe pussig. Vi tusler ned igjen, mor ser sliten ut.

N vet jeg hva som kommer og er forberedt p snu lyden. Jeg hiver meg rundt og har gjort meg selv innforsttt med det at jeg bare m fortsette flge dette spinn hakkende gale mennesket mitt s lenge hun puster nok til ikke svime av. Vi blir vel lpende opp og ned denne bakken i hele kveld tipper jeg. Jeg begynner bli litt sliten selv av all denne spurtingen, man er tross alt en dame i sin beste alder. Vel oppe p toppen forbereder jeg meg p neste runde og er i forkant av mor og snur for lpe ned igjen.

Men mennesket stopper opp! Og ikke nok med det, etter ett minutt eller s, fortsetter vi p hjemveien?! Hva skjedde n? Glemte mor midlertidig ut veien hjem, for s lpe seg halvt ihjel fr hun kom p det igjen? Jeg gr igjen rett p siden av dette vraket av en tobeint og kikker fortumlet og noe bekymret opp p henne. Jeg fr litt godord og klapp p skulderen, s jeg antar at hun er blitt ok igjen. Vi tusler hjem og alt virker som normalt. Hper ikke dette gjentar seg, stakkars syke menneske!

Mor gr og dusjer, jeg finner meg litt vann og s min kjre sofa




(Edit: Dette var frste gangen jeg tok med Una p bakkeintervaller, kunne jo ikke si nei til det bedende blikket ;) )

Forus - Hafrsfjord tur

Med god frokost innabords og solen skinnende ute, la meg og min kjre hund ut p tur lrdag 23/3.

Jeg var rastls, uten planer og ville g langt! Avtalte med min kjre mann at jeg bare skulle g ut, se hvor jeg endte opp og ringe nr jeg ville bli hentet :)

Ivrig hund p tur :)

Vr i luften og gsunger p trrne!

Trasker over et gigantisk jorde med lslpende og fornyd firbent.

Ullandhaugstrnet i sikte!

P velkjente stier..

...Og stier som m bli utforsket ved en senere anledning :)

Veiskille; hvor gr turen?

Flott tursti langs sjen :)

De tre sverdene i stein ved Hafrsfjord!

Tar et siste bilde av sverdene mens jeg venter p bli plukket opp :)

Nydelig tur, nydelig vr og like nydelig lrdag

Motivasjonskalender!

Som hundetrener og adferdsnerd, vet jeg hva funker nr det kommer til lring.

Belnning for nsket adferd gjr at man fr strre frekvens av denne adferden, mens tilbakeholding av goder gjr at en annen adferd dr bort.

I mitt tilfelle er det min nyopptatte kamp med sukker som er gjenstand for endring, noe jeg gleder meg umtelig til ta fatt p!

Jeg elsker planer, jeg elsker sette opp utfordringer, sytematisere og utfre. Og ikke minst, belnne meg selv for en godt utfrt jobb :)

Derfor har jeg kommet frem til flgende oppsett for operasjon sukker-kutt 2013;

En motivasjonskalender:

En helt vanlig kalender, med dager og datoer til fylle opp bde en hel mned og et helt r.

Men min kalender fr ekstra stasj p seg!

verst har jeg frt opp mine dags og ukesml. Feks skal jeg hver dag g minimum en halvtimes tur + spise sunt og variert, lite men nok. Hver uke skal jeg ha gjennomfrt 3 kter med styrketrening, minimum en intervalltrening og gosh, ikke rrt noe godteri! Dette er alt minimum, noe jeg kan f til uansett hvor lite tid eller drlig uke jeg har. Har jeg tid eller orker mer, fres dette selvsagt inn i ettertid. Oppgaven er ha noe overkommelig og lite, noe jeg greier mestre hver eneste dag :)

For hver dag jeg greier flge disse mlene, fr jeg lov til merke mestringen min p veggen i form av et klistremerke!

Et hjerte for meg og en stjerne for min kjre dersom han fullfrer sine egne ml.

For hver uke jeg har et hjerte p hver dag, fr jeg en slvstjerne. Nr jeg har samlet sammen 5 slvstjerner, skal jeg unne meg noe strre, feks en massasje, en ny veske eller et nytt par sko. Nr de frste 5 slvstjernene er i boks, skal jeg endelig f bruke dette gavekortet jeg fikk av min kjre <3

Planen er sette seg ned hver sndag, ta en oppsumering og en planleggingsrunde slik jeg alltid gjr, men i tillegg fre planene inn p kalenderen, slik at jeg fr en daglig pminnelse bde om ml og planer. I tillegg skal vi begynne planlegge ukesmiddagene litt mer ordentlig (takk for tips gode Linda <3), s disse skal ogs fres inn.

Jeg tenker gjennomfre dette fra og med i morgen (18/3) til og med 15/6, for s ta en oppsummering og bestemme om dette er noe jeg nsker fortsette med. I tillegg skal jeg prve utfordre meg til g til og fra jobb hver dag, men dette er noe avhengig av hvordan jeg har sovet, da det skal litt logistikk mtp barnehage levering og henting, samt travelhet den stunden jeg og T er alene om morgenen. Men jeg er giret og ser frem til kutte ut den slvende, samvittighetsgnagende avhengigheten min! Tenk at noe s trivielt kan gjres s gy bare ved hjelp av noen enkle virkemidler?

Neste uke ser da slik ut p kalenderen vr:

Mandag : Tur med Una. Handledag.

Tirsdag: Styrketrening. Hjemmelagde hamburgere.

Onsdag: Tur med B <3 Taco.

Torsdag: Styrketrening. Laks & grnnsaksform.

Fredag: Tur med Una. Bloggtreff! :D

Lrdag: Styrketrening + geriljakardio.

Sndag: Tur med Una. Chili con carne.

h som jeg gleder meg til sette i gang! :D

Jeg - Avhengig?

Den siste tiden har vrt preget av mye sykdom og dertil lite trening og mye mer drittmat og godterier enn jeg har spist siden jeg ikke vet nr. Og kroppen protesterer, hodet vi av karusellen, men hva gjr jeg? Fortsetter ta de samme, drlige valgene.

Jeg har tidligere fortalt dere om min rykeslutt, hvordan jeg detter av vogna av og til, men heldigvis sjeldnere og mindre for hver gang. Selv om jeg hater rykingen, det den gjr med meg bde fysisk og psykisk, har den tross alt lrt meg masse om meg selv, kunnskap jeg kanskje ikke hadde sittet p hvis jeg ikke hadde vandret vekk fra den smale stien jeg forsker vandre langs :)



Jeg googlet avhenginghet og fikk opp flgende p Wikipedia;

Avhengigheter i medisinsk forstand etsyndrom, en tilstand som er preget avfysiologiske,kognitiveog adferdsmessige fenomener der bruken av ensubstans, en klasse av substanser eller enadferd, som en gitt person gir en hyere prioritet til fortrengning av annen adferd som han eller hun tidligere syntes hadde stor verdi.

IICD-10skal diagnosen avhengighetssyndrom bare stilles dersom minst tre av flgende kriterier er oppfylt:

  1. Sterklyst, eller flelse avtvang, til innta substansen.
  2. Problemer med kontrollere inntaket av substansen, i forhold til starte, avslutte, og mengden som inntas.
  3. Fysiologiskabstinens-tilstand som opptrer dersom bruken av substansen opphrer eller reduseres, eller viser seg med karakteristisk abstinensyndrom for den aktuelle substansen, eller gjennom bruk av samme eller beslektet stoff for lindre eller unng abstinenssymptomer.
  4. Toleranseutvikling, slik at strre doser m til for gi samme effekt som tidligere.
  5. kendelikegyldigheti forhold til andreglederog interesser. kende tid brukt p skaffe seg substansen, p bruke den, eller p komme seg i form etter bruken av den.
  6. Adferden og bruken fortsettes selv om det tilkommer penbare tegn p skadelige konsekvenser.

Alle 6 punkter kan jeg sjekke av og bekrefte.

Jeg m nok bare innse det, jeg blir fort hektet p ting og denne gangen har jeg vendt tilbake til en gammel avhengighet;

SUKKER



Jeg er hektet p sukker, stsaker og raske karbohydrater.

Jeg bruker det som avledning, trst og belnning nr noe gr meg i mot, jeg er stresset eller sliter med emosjonelt gruff. Jeg har taklet slikt svrt drlig, aldri lrt avreagere. Jeg dyver smerter med drlig mat og sukker, og ender opp med drlig samvittighet og vips er en negativ spiral satt i gang.

Se det absolutt frste innlegget jeg skrev om p bloggen, da jeg ogs fortalte om min velkjente klump rundt foten.

N er jeg heldigvis utstyrt med andre ting her i livet i tillegg til den hangen til bli hektet p ting. Jeg er staere en et esel med PMS, hater gi opp og nr noen forteller meg at det finnes noe jeg ikke greier, setter jeg himmel og jord i bevegelse for motbevise. Og jeg ELSKER prosjekter som innvolverer egenutvikling, og jeg er en selvpiner nr det kommer til oppn ting.

Derfor har jeg nok igjen gtt og grublet mye p hvordan jeg kan ta og kicke denne avhengigheten og, og lagt slagplan.

I morgen gr jeg ut og kjper inn noen hjelpemidler og s skal jeg presentere for dere slagplanen, mten jeg akter takle dette en gang i lpet helgen.

Har du en avhengighet?

Oppsummering uke 10 og plan for uke 11

Oppsummering uke 10:

Mandag: Fysiotrenin fr kurs

Tirsdag: En times tur med den firbente :)

Onsdag: Tur med Una fr forening nr 1 denne uken ;)

Torsdag: Syk!

Fredag: Trening utgr :(

Lrdag: En lett sykkeltur med hund og avkom, besk p fritidsgrd og loppemarked. Forening nr 2 p kvelden :)

Sndag: Kosedag med familien, halvtimes lett tur med allihop ute i finvret

Oppsummering: MASSE mat og lite trening :( Gi meg styrke! La neste uke bli bedre. Og la hovedfokuset n bli opptrening mot Hove Tri, ingen mer sykdom og ingen mer pyskiske set-backs :)

Plan for uke 11:

Mandag: Spinning intervall

Tirsdag: Fysiotrening med min kjre

Onsdag: Joggetur/tur

Torsdag: Svmming/Spinning med R :)

Fredag: Fysiotrening

Lrdag: Btfrerkurs! Bakkeintervaller?

Sndag: Btfrerkurs!

Under 100 dager igjen til Hove Tri!

For vre nyaktig; 99 dager igjen til den store dagen :D

Og nedtellingen begynner.. Stay tuned!




Teit hjerne vs logikk; hvem vinner og hvordan endre inngrodde tankemnster?

Det psykiske aspektet ved treningen er min hovedmotivasjon for egen trening.

S enkelt er det; min motivasjon for trene er rett og slett for ha det bra med meg selv og mine omgivelser.

Jeg trenger bruke kroppen fysisk p en konstruktiv mte for finne fred med eget hode.

S hva skjer nr jeg ikke fr trent som jeg skulle? Jeg blir lei meg og depper!

N ligger jeg her henslengt p sofaen og syns unektelig synd p meg selv. Magen verker, jeg er svimmel og kvalm og all energi er som stjlet fra meg. Mest av alt sturer jeg fordi nok en dag med planlagt trening m forsakes for andre ting. Og jeg furter :P

"The only way to get out of a hole is stop digging it."

Et sitat jeg kom over i dag. Og gjett om jeg kjente etter p den! For nr jeg furter slik som n, er det det ikke s nye med hva jeg spiser eller lar vre spise. Jeg fr en mismatch av en kobling oppe i hodet som gjr at jeg ikke greier tenke etter om det virkelig ER s lurt be min elskede mann kjpe med seg is hjem nr han har hentet child i barnehagen fordi jeg har en vond mage. Eller jeg tenker jeg ikke orker den vanlige maten fordi jeg er kvalm. Og jeg graver og graver..

S for enkelt oppsummere; dersom noe forhindrer meg i trene, blir jeg lei meg og stresset. Blir jeg lei meg og stresset fordi jeg ikke fr trent, spiser jeg ting jeg ikke burde, i mengder jeg s absolutt ikke burde. Og nr jeg spiser ting jeg vet bedre enn spise for mye av, blir jeg i alle fall furten, fordi det betyr at jeg beveger meg lenger og lenger bort i fra nsket mitt om bli slankere og se bedre ut. Noe som igjen gjr meg enn mer lei meg og furten. Verdens teiteste logikk og der gjennomskuet jeg deg dustehjerne! ;) Men hvordan endre slike tankemnstre?

Innspill?

nsker ellers alle mine lesere en fin og sykdomsfri torsdag videre :)

En tid og stund for ettertanke

I dag gjorde jeg tre ganske utypiske ting.

  1. Jeg bestemte meg for kun g tur i dag, ikke trene, bare g tur med hunden.
  2. Jeg gikk ut mens det fortsatt var lyst.
  3. Og jeg bestemte meg for ikke ta med noe audio, dvs hverken musikk eller podcast av noe slag.

De frste ti minuttene av turen stresset jeg med det at jeg mtte holde ett visst tempo, at jeg ikke fikk trent noe denne dagen, om jeg skulle hive meg p en spinningkt nr jeg kom hjem, hva jeg mtte lese og gjre opp rapport p etter kurset de to siste dagene, osv, osv og s videre. Hjernen gikk virkelig p hygir. Hunden snuste p gresstuster og jeg enset ikke noe annet enn det som skjedde oppe i hodet mitt.

Og s hrte jeg noe jeg ikke har hrt p en stund. Fuglekvitter. Og jeg merket meg omgivelsene mine, lyset p himmelen og med en eim og forventning av vr. Gsunger p trrne, unger som lekte og mennesker som i likhet med meg, gikk tur. Ro. Stillhet. Jeg merket meg fornemmelsen av lysere tider, av at kulden var der men var ikke bitende, registrerte hunden som var opptatt med sitt og at jeg smilte :)

Jeg kjeftet p meg selv. Hvor lenge siden er det ikke jeg har gtt tur og faktisk lyttet, sett og opplevd turen? Hvor lenge har jeg har sett p tur med Una som "kardio" og ikke som avslapping og innhenting av nye krefter, ider og inntrykk? For jeg har en introvert personlighet, jeg trenger tid for meg selv for fylle p batteriene. Jeg elsker omgs med rette folk, men for finne egen stemme og essensen (banalt nok!) av meg selv, m jeg ske ensomhet og gjerne ut i naturen. Og hvor lenge siden er det ikke jeg gjorde det sist? Det er ikke noe galt i det nske noe mer ut av turen, feks g av seg frustrasjon og indre gruff, med musikk p rene og fortsette den indre dialogen med innbilte kritikere. Men det er akkurat det som av og til er problemet; jeg eksisterer for mye oppe i eget hode og fr ikke koblet av skikkelig.

Og etter en time med kontemplasjon, vrnsker og glad hund, var jeg hjemme igjen; blid, fornyd og med masse nye inntrykk. Og da gjorde det ikke noe at jeg ikke fikk trent i dag allikevel. Jeg fikk sittet med mitt hyt elskede barn og snust p hret hans mens han s barnetv. Jeg fikk fortalt mannen i mitt liv at jeg elsker ham. Og jeg fikk nyte en kopp te med en giga hund p fanget mens jeg skriver dette blogginnlegget og er fornyd med tingenes tilstand :)

G tur!

Nyt livet!

Nyt net :)

Mandagsmorgen trening (minus blues!)

Da var ny uke i gang og jeg hadde alt klart;

Treningsklr pakket kvelden fr: Check.

Musikk p telefonen for max treningseffekt: Check.

En liten gutt som kom inn og vekket meg halv fem om morgenen: Check..

Halv seks jaget jeg den spente lille gutten ut i stua for se barnetv, suplerte ham med en banan og fant sengen igjen. Fikk sovet en times tid fr jeg nok en gang mtte st opp, kle meg og gjre barn klar for barnehage og meg selv klar for trening fr kurs.

T var mer enn klar for en dag i barnehagen etter en helg med de trege foreldrene sine, s fem minutter etter barnehagen pnet, satt jeg i bilen igjen klar for Elixia.

Vi var hele 5 mennesker som befant oss p treningssenteret ti p 8 i dag tidlig. Passet meg temmelig ok :)

Varmet opp p mlla noen minutt fr jeg gjorde meg spysisk og psykisk klar for fysiotrening.

Begynte med rar velse med stang, fr jeg gikk over til strekk av hamstring med stang. Nr stang-aktiviteten var bak meg, var jeg s klar som jeg kunne bli til ta fatt p dagens fysio kt. Og jeg bestemte meg, etter rd fra fysio-PT Jens, begynne med slutten av programmet og jobbe meg mot begynnelsen. Dvs, i dag begynte jeg med magevelser i TRX. Tok 1 x 12, 1 x 10 og 1 x 10 av TRX crunches (Bedre kjent som Reka av Shreddet :D ), fr jeg gikk over til omvendt Reka (3 x10), en annen velse i TRX jeg ikke vet hva jeg skal kalle og avsluttet med 3 x 20 kneby i TRX (ikke B og Trude sin heavy versjon hvor beina skal inn i TRX og man sjonglerer!).

Og jeg m innrmme, jeg hatet det mindre i dag enn i gr. Men det er det jeg strekker det til, mindre hat. Jeg lar det allikevel ikke stoppe meg! Skal jeg se fremgang, m jeg fortsette. Jeg vet det innerst inne og m ikke la hodet overanalysere og delegge for meg. Selv om det er drit, skal jeg holde ut noen uker til. For jeg vil virkelig komme til neste PT time og si at jeg har gjort mitt aller beste og mene det.

Snaaart... Forhpentlig snarere enn jeg forventer, kan jeg begynne trene "vanlig" igjen. Trene bde kneby, marklft og alt det andre jeg misunner dere andre gjre :) Og det fr jeg nok ikke gjre fr core'n takler det. S da innstiller jeg hjernen p gjre det beste ut av treningen og gleder meg til ta opp det jeg virkelig syns noe om, om ikke alt for lenge :)

Les mer i arkivet April 2013 Mars 2013 Februar 2013
de10sistekiloene

de10sistekiloene

28, Stavanger

Jeg heter Anna og er en jente som bor i Stavanger med min kjre mann, snnen vr og hunden Una. Send meg gjerne en mail p de10sistekiloene@live.com :) Jeg begynte p hele 108 kg og har hittil greid g ned 38 kg, men har n flyttet fokuset fra vektnedgang til styrkeoppgang og forming av kroppen i stedet. Flg meg gjerne!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits